Ku nummer 50 hos Knut R. Thunheim. 8,5 poeng for kropp og bein, 4 poeng for jur og spener. Totalt 12,5 poeng og 1. premie. Foto og dommar: Tore Joa.

På initiativ fra leder i VR-laget kom den første vandreutstillinga for de gamle norske kurasene i gang hausten 2020. Den gang i regi av Norsk Bufe, som en følge av at utstilling på Bygdø kongsgård og Dyrskun i Seljord ble avlyst på grunn av Covid-19 pandemien.

Etter forslag fra VR-laget ble det søk om omdisponering av midler gitt til disse to arrangementene til heller å få i stand ett opplegg med vandreutstilling for de gamle kurasene. Vandreutstilling for storfe er ett velkjent fenomen, men for de gamle norske kurasene var dette noe nytt og spennende.

Hausten 2020 reiste leder Knut Thunheim og Tore Joa, den gang ansatt i Tine, rundt som dommere i deler av området Vest-Agder, Rogaland og sør i Vestland. Engasjert av Norsk Bufe som hadde søkt om omdisponering av midler til gjennomføring av vandreutstillinga ble det i denne omgangen hovedsakelig dømt kyr av Vestlandsk raudkolle, Telemarksfe og Vestlandsk fjordfe.

Nærmere 60 kyr av VR-rasen ble bedømt på denne runde, og laget så raskt både verdien, potensialet og mulighetene som lå i det å gjennomføre flere slike prosjekter på samme måte og å få vurdert flere kyr av rasen.

Ku nummer 440 Svarta hos Knut R. Thunheim. Kua fikk 7,5 poeng for kropp og bein, og 4 poeng for jur og spener. Totalt 11, 5 poeng og 2. premie. Foto og dommar: Tore Joa.

I 2022 ble det derfor søkt Landbruksdirektoratet om nye midler til videreføring av dette prosjektet. Laget fikk innvilget midler, og i løpet av en fjortendagers periode i månedsskiftet juli/august 2022 ble Vandreutstilling del 2 gjennomført.

Hovedsakelig konsentrerte en seg i denne omgangen om buskaper i området nordover langs Vestlandet, samt noen gjenværende besetninger i tidligere besøkte områder.

Også denne gang ble dømminga utført av Knut Thunheim og Tore Joa. Ole Martin Bolstad har også deltatt på noe av selve vandreutstillinga og har hatt oppfølgingsarbeidet i etterkant av gjennomføringa.

I løpet av denne runden er det dømt hele 130 avlskyr av rasen. Medregnet forrige runde i 2020 er en dermed oppe i 190 bedømte kyr av Vestlandsk raudkolle, noe som utgjør 2/3 av den totale populasjonen avlskyr.

12 år gammel ku hos Tor Fredrik Axelsen på Flekkerøy. Kua fikk 7 poeng for kropp og bein, 2,5 for jur og spener. Totalt 9,5 poeng og 3. premie. Foto: Tore Joa.

For VR-laget og det videre avlsarbeidet for rasen er dette prosjektet av stor verdi. Vandreutstillinga har gitt oss muligheten til å kartlegge en større del av de mordyra som finnes av rasen og kvaliteten på disse. Samtidig har det gitt styret en større innsikt og bedre kjennskap til det avlsarbeidet som skjer ute hos den enkelte produsent, samt hvilke kriterier som legges til grunn i avlsarbeidet som skjer på besetningsnivå. Til syvende og sist er det kvaliteten på dette arbeidet som gjøres ute hos hver enkelt gardbruker som danner grunnlaget for hvilke muligheter en har til å drive videre avl og utvikling av rasen og avlsmaterialet.

All denne informasjonen vi nå sitter på kan det jobbes videre med og brukes i det framtidige avlsarbeidet for rasen. I samarbeid med engasjerte og interesserte produsenter kan nå raselaget nytte dette for å på best mulig måte prøve å ivareta avlsmålet og målsetninga for framtida til Vestlandskraudkolla.

1288 hos Hans Arne Haugland. 8 poeng for kropp og bein, 4,5 poeng for jur og spener. Totalt 12,5 poeng og 1. pr. Det er tatt inn en kalv til semin etter denne kua i høst. Foto: Tore Joa.

Det er forholdsvis stor variasjon mellom besetningene og produsentene en har besøkt. Der en i enkelte buskaper ser gjennomgående høg kvalitet på dyra og ett mer bevisst utført avlsarbeid, ser en i andre tilfeller at dyrematerialet og utvalget preges av andre vektlegginger og utvalgskriterier. Det jobbes altså mer eller mindre aktivt med avlsrettede tiltak i egen besetning, og det er nokså ulike vurderinger og valg som legges til grunn. Dette gir oss i styret et bilde på hvilke muligheter som finnes i det aktive og bevisste avlsarbeidet, og vi ser at med interesse, samarbeid og innsats kan en utrette mye, til tross for at avlsmaterialet er noe begrenset og handlingsrommet dermed mindre.

Mange av produsentene er opptatt av dyra sine, bevisste i avlen som gjøres både når det gjelder fokus på slektskap og innavl, men også bruksegenskaper, eksteriør og kvalitet på dyra. I enkelt buskaper finner en derfor flere gode kyr med høge poengsummer i bedømmingene som er gjort, og den totale kvaliteten på dyra er jevnt over god. I samarbeid med styret og en kombinasjon av avlsrådgiving og planlagt oksebruk, vil disse besetningene kunne spille en stor rolle i å produsere viktige, gode avlsdyr både i form av avlsokser og framtidige avlskyr, gitt at en klarer å få til samarbeide og engasjement rundt dette.

For kommende år vil laget søke om nye prosjektmidler til videre bearbeiding og bruk av det materialet en nå besitter. Når alle disse opplysninger og data er samkjørte vil en kunne gå for ett opplegg med utvalgte prosjektbesetninger der en i samarbeide med de produsenter som måtte være interessert i å delta, gir råd og veiledning i avlsarbeidet basert på den kjennskapen og oversikten en nå sitter på. Planlagt oksebruk, muligheter for tildeling av sæddoser, omsetning og bedret bruk av egnede gardsokser etc. er eksempler på tiltak som kan være mulig å gjennomføre i ett slikt prosjektarbeid. Dette vil kunne være av stor verdi for framtida og det videre avlsarbeidet, og gagne både den enkelte gårdbruker og rasen totalt sett.

515 hos Øyvind Heimtun. 8 poeng for kropp og bein, 3,5 poeng for jur og spener. Totalt 11,5 poeng og 2. premie. Foto: Ole Martin Bolstad.