1314 Milla etter 45634 med kalven sin Nina. Første VR-kalv født hos oss.

Trivelig å bli spurt om å skrive noen ord på satsing med vestlandsk raudkolle i ny fjøsavdeling med melkerobot. «Vi» er Anders Groeggen og Mona Austvik, som har drevet gården Søndre Groeggen sammen siden 1.1.1996.

Gården ligger i Orkland kommune i Trøndelag. Vi har drevet med melkeproduksjon i båsfjøs hele tiden. Sønnen vår, Ingebrigt Groeggen, er med oss om byggingen, han skal med tid og stunder overta driften.

Vi bygde på ei løsdriftsavdeling i tilknytning til eksisterende fjøs i fjor, og flyttet kyrne fra bås til løsdrift 12.desember. Melkekvoten vår er på ca 157 tonn. Vi driver 248 dekar fulldyrket, 94 er leiejord i nabolaget. I tillegg leier vi beiter av flere grunneiere. Og vi har avtaler om kjøp av grovfôr med to gårdbrukere i bygda som har sluttet med dyr, men vil drive jorda selv. Det siste er en fin løsning for oss, for det er mer nok arbeid likevel.

Gammelavdelinga, som er i ganske god stand, og lettdrevet med kraftfôrvogn og fôrutlegger hengende i skinner, var naturlig å ta med i driftsplanen.

Søndre Groeggen med Laksbygda og Ringavatnet i bakgrunnen.

Vi har hatt bare NRF på fjøset helt til de siste to tre årene. Når vi begynte å planlegge fjøsbygging så tenkte vi å bygge opp en besetning med STN i tillegg til NRF. Og tankene rundt driftsplanen og hvordan vi skulle utnytte gammelfjøset ble litt fram og tilbake. Små trivelige ammekyr, som ikke måtte ha for stor plass og som ikke er for kraftfôrkrevende ble løsningen. Men når vi får driftsplanen til å gå opp med ammekyr av landrase så begynte vi å tenke at da er det stor sjanse for at det er verdt forsøket i robotavdelinga også.

Planen når vi begynte å kjøpe STN var å melke dem uansett. Etterhvert kom tanken på en landrase til. Valget falt på vestlandsk raudkolle. Når vi først valgte STN, så var det at rasen er kollet, at den tilhører distriktet, og at det er litt fler av dem, og dermed er rasen litt mindre sårbar. Med vestlandsk raudkolle tenker vi at den er mest sårbar og trenger at flere prøver den. Kollet rase er viktig for oss, siden vi avhorner NRF, og planen er at raudkollene våre skal gå i melkeproduksjon.

Oversiktsbilde fra fjøskontoret på Søndre Groeggen.

Vi mener at landrasene har sin rettmessige plass i fremtiden, med tanke på å utnytte norske ressurser mest mulig med beiter, og lavere kraftforforbruk. Vi tror landbrukspolitiske virkemidler dreier mer i den retningen snart. Dessuten har staten en forpliktelse til genetisk bevaring.
Siden vi har forholdsvis lav melkekvote til utbyggingen vår, så er det god plass til flere, men mer nøysomme dyr. Vi er på utkikk etter mer kvote, men ikke om vi må finansiere leien med eksisterende kvote.

Om sjansen byr seg har vi allerede kyr og sette inn i melkeproduksjonen med landrasekyrne.

Vi har også tanker rundt avlen. For mange i de større fjøsene mikser og krysser, og for all del, vi forstår godt hvorfor.

Men det blir ingen systematisk oppfølging og og styring i den genetiske utviklingen. NRF er jo veldig godt dokumentert i så måte. Så vi velger å beholde de beste vi har av rasen. Avl på landrasene har et annet utgangspunkt, men det er spennende på sin måte.

0012 Litagod på plass i mjølkeroboten.

Så langt har vi prøvd 4 STN på melkeroboten, men uheldige omstendigheter gjorde at ei ble ammeku igjen, og ei hadde fått en stygg speneskade på beite, som gikk over til kolbrann, det endte med nødslakt. 2 fungerer greit.

Så har to raudkoller kalva, den første kom med en fin oksekalv, som gikk med mor de 3 første ukene samtidig som hun har gått på robot. Etter det har han gått med ammetanter av NRF. Mor er på ca 13 kg melk i døgnet. Den siste kalvet for et par uker siden, og det var en heftig fødsel med hjelp av dyrlege, hun har ikke hatt mer melk enn til kalven, og knappest det, så hun har gått i løsdriften etter råmelksperioden med kalven, og bare fått kraftfor i roboten. Vi holder på å prøve å få kalven over til de samme ammetantene som oksekalven, så får vi se hva det blir til av melkeproduksjonen til mor.
Vi er litt på prøvestadiet hvor raskt vi skal øke kraftformengden etter kalving på landrasene, nå holder vi det omtrent på halvparten av NRF, og har satt oss tak på 5kg/d.

0056 Rødlin. Far til kviga er 45032 Veslefrikk og morfar 45024 Siggis. Kviga er inseminert med 45035 Haukland og skal kalve i januar.

På nyåret skal de to neste raudkollene kalve, de går i lausdrifta nå. Vi var litt spent på å ha så små kyr sammen med de store. Men det har gått smertefritt så langt. Den første STN vi satte inn er veldig lita. Men disse landrasene er flokkintelligente, de bare glir inn i miljøet på en svært fredelig og uprovoserende måte, og får gå i fred.

Og utover det har vi kjøpt to kukalver av raudkolle født i år.

Mens jeg har skrevet på dette, så har vi fått tilbud om å leie kvote på ca 126 tonn til en akseptabel pris. Så neste år blir alle STN kyrne satt inn i melkeproduksjonen også, så lenge de fungerer. Men det siste gjelder jo uansett rase.

Det blir spennende å bygge seg erfaring framover.

Tekst og foto: Mona Austvik