Laget for Vestlandsk Raudkolle
Rasen Vestlandsk Raudkolle stammer fra Sør-Vestlandet. Her var det gode jordbruksforhold og flinke husdyrfolk, så Vestlandsk Raudkolle ble etter hvert noe større enn feet nordover på Vestlandet.
Lyngdalsfeet, som også var raudt og kolla, var ett viktig element i oppbygningen av rasen. Det gamle feet i Rogaland ble kryssa med Lyngdalsrasen, og sammen formet de det som i framtida skulle bli den produksjonssterke og betydningsfulle Vestlandske raudkolla.
Viktig avlssenter
Rogaland var et viktig avlssenter på Sør-Vestlandet og herfra ble det solgt mange stambokførte avlsokser og dyr til distriktene rundt omkring. Raudkolla fikk stor utbredelse på grunn av sine gode produksjonsegenskaper, og på 1950 og 60-tallet var rasen den dominerende med over 60.000 dyr. I flere år etter at NRF-rasen gjorde sitt inntog var enkelte buskaper av VR-rasen fremdeles blant de høgst ytende i landet.
Sør- og Vestlandsfe
I 1947 ble rasen slått sammen med Vestlandsk fjordfe til «Sør- og Vestlandsfe», spesielt på grunn av innavlsproblemer i fjordferasen. Sør- og Vestlandsfe-rasen holdt stand fram til 1968 da rasen fusjonerte med NRF.
Når det på slutten av 1980-tallet ble satt i verk bevaringstiltak for de gamle og mest utsatte storferasene, fant man fortsatt grunnlag for å holde de to rasene som separate raser fra hverandre og slik vi kjenner dem i dag; Vestlandsk raudkolle og Vestlandsk fjordfe.
Flere farger
Som navnet tilsier er dyra vanligvis raude og kolla, men en finner også svarte, brungrå og brandete dyr, og også dyr med innslag av kvite avtegn. Ved århundreskiftet veide ei VR-ku ca 300 kg. I dag er gjennomsnittsvekta for rasen ca 400-450 kg. Middelavdrått for rasen ligger i dag på rundt 4000 kg. Mange produsenter med Vestlandsk raudkolle driver ekstensive driftsopplegg, så potensialet for rasens ytelse ligger ofte over snittet.
God kombinasjonsrase
Rasen er regnet for å være en god kombinasjonsrase både på mjølk og kjøtt. Den er kjent for godt lynne, god holdbarhet, gode bein og klauver, lette kalvinger, god helse og fruktbarhet, samt høgt tørrstoffinnhold i mjølka. Dyra har høgt grovfôropptak og er gode beitedyr. Morsinstinktet er også stort hos rasen. Dyra viser sterk brunst og er tidlig kjønnsmodne. Det må en ta hensyn til for å hindre at dyra bedekkes i for ung alder. Særlig er dette viktig i ammekuproduksjon.
Utrydningstruet rase
I 2020 fantes det ca 230 avlskyr av rasen. Rasen er pr i dag den av gamle norske kurasene med færrest antall dyr. Laget for Vestlandsk raudkolle arbeider for å sikre at rasen skal bestå som egen storferase videre og i framtida, og for at rasen i tråd med avlsmålet fortsatt skal være en god og funksjonell mjølkerase og som ett alternativ til mer intensive produksjonsformer.
Laget formidler livdyr og arbeider aktivt med å få fram gode avlsdyr. I tillegg arbeides det både praktisk og politisk med saker som har betydning for brukerne med rasen. I samarbeid med Norsk genressurssenter sørger laget for å ta inn okser til semin.
Alle foto på denne siden: Isabelle Ullenes Hagen, Helle Gard
Okseoversikt
Innmelding
Nyttige Linker
Kontakt oss